Daarlig samvittighet og hoey luftfuktighet (…)
Hei kjaere venner og familie,
saann kan det altsaa gaa, vi har ikke skrevet noe her paa ti dager eller noe slikt. Huff og huff. Men altsaa: vi har det bra. Vi var lenge i Oaxaca og har naa forflyttet oss til Puerto Escondido paa Stillehavskysten. Her er det varmt!
Fra venstre, Aa, S, Pedro Carlos, Jose Carlos og Aurelia
I Oaxaca moette vi noen av Solveigs gamle venner fra utvekslingstiden. Foerst og fremst var vi sammen med Jose Carlos og hans italienske samboer Aurelia, to svaert hyggelige folk som jobber i ideelle organisasjoner i Oaxaca. Det var spennende aa hoere om deres hverdag. Pedro Carlos er ogsaa hyggelig (!) og jobber i staten. Vi skal bo hos ham i Mexico City paa vei hjem. Aasmund stiftet ogsaa bekjentskap med den meksikanske macho-kulturen, idet han tok en tur sammen med noen andre av Solveigs bekjente paa diskotek. Her stod man 10 gutter rundt et bord med en femlitersflaske med Bacardi og toeffet seg for hverandre og for jentene, som kom forbi for aa bli klemt litt paa og fnise litt, foer de gikk videre… Hmm… Ved naermere ettertanke var det ikke saa forskjellig fra aa gaa ut paa Oslo vest i gamle dager.
Ellers saa gikk dagene med til aa tusle rundt i byen, paa mange av de flotte museene som fins i Oaxaca. Vi ble tatt med en tur til landsbyene rundt byen av vertsmoren til Solveig, og vi dro en tur til Monte Alban, en gammel zapotekerby paa et fjell i naerheten. Som turist er det unektelig fascinerende aa se hvordan det foerkoloniale er tilstede overalt i Mexico, og saerlig i Oaxaca, der 90 prosent av befolkningen er urbefolkning.
Monte Alban
Bugambilias - frokostbordet er dekket
Det er vanskelig aa faa prist hotellet vi bodde paa hoeyt nok. Hver morgen var det nydelig mat, kaffe og juice, og vi traff masse hyggelige og underlige mennesker ved frokostbordet og ellers. Hvert rom var innredet med lokal brukskunst og mange lekre detaljer og betjeningen var utrolig hyggelig. Det var trist aa dra derfra.
Reisen til Puerto Escondido tok 12 timer med buss gjennom fjellene. Det gjoer vi nok aldri igjen 
Vi har vaert litt syke og slappe etter ankomst, saa vi har ikke opplevd saa mye enda – bortsett fra at vi har sett en del amerikanske filmer (f. eks. har vi sett overraskende mye til Hillary Duff…) Men naa begynner formen aa komme, og Aasmund skal ta surfetimer imorgen. Det blir goey. Solveig har gaatt loes paa Krig og fred av Leo Tolstoy, med 1500 sider skulle det holde som intellektuell stimulanse for oss begge.
Boeker, boeker, mere boeker
Ellers saa har vi lest en hel del. Det har sin naturlige forklaring: midt paa dagen er det naermest uutholdelig aa vaere ute her, saa da har vi gjerne gaatt paa hotellet noen timer for aa lese eller sove. Siestalektyren har bestaatt av Fuglesang av Sebastian Faulks (“sentimentalt, men fint fra 1. verdenskrig” -Solveig), Oppmaalingen av verden av Daniel Kehlman (“dritkul” -Aasmund, “veldig morsom” -Solveig), Malinche’s Conquest (om indianerkvinnen som var Mexico-erobreren Hernan Cortes’ tolk, “litt kjedelig om spennende tema” -Solveig, “informativ, men noe flat” -Aasmund), McMafia av Misha Glenny (om fremveksten av transnasjonal kriminalitet etter murens fall, “ekstremt informativ og interessant” -Aasmund), The Conquest of New Spain av Bernal Diaz (oyenvitneskildring av erobringen av Mexico, “veldig spennende, stoff til mange filmer” -Solveig), samt The Years with Laura Diaz av Carlos Fuentes (skjonnlitterart verk om det 20. aarhundre i Mexico, “good and heavy shit” -Aasmund). I tillegg forsoekte Solveig seg paa De velvillige av Jonathan Littell, men det ble for dystert, dog skal den leses ferdig ved en senere anledning.
Naar det gjelder musikk gaar vi paa en enkel diett av meksikanske korps til alle dognets tider, samt smektende rancheros-ballader (meksikansk utgave av country, dvs. slesk country).
Vi takker for alle kommentarer. Hyggelig aa hoere hvordan alle har det! ‘Saerlig takker vi vaar kjaere tante Tutti for noen velskrevne og kloke ord (hvem av oss var det du var tante til, forresten?)
enda mer visuell kommunikasjon…
Oaxaca
Macedonio Alcala - Oaxacas gaagate
Aasmund paa lokalt kunstgalleri
Inne i byens katedral
...og utenfor katedralen fant vi disse...
..og disse
gatekunst
skjelett med fele - et yndet motiv (fra hotellet)
Aasmund prover byens lokale brygg - mescal
Bilderfra en reise (saa langt)
Aasmund i Chapultepec
Solveig i Chapultepec
Utsikt fra slottet i Chapultepec
Mural fraChapultepec slott - viser de onde gaardseierne som mishandler arbeiderne sine
Smorblid Solveig i Frida Kahlo og Diego Riveras blaa hjem i Coyoacan
Skeptisk Aasmund bak kaffekopp paa kafeen i Kahlos blaa hus i Coyoacan
Oaxaca!!! Calle de Reforma - gaten der vi bor i verdens hyggeligste B&B
Nokkelen til rommet vaart...
Fornoyde nygifte paa rommet i Oaxaca
Oaxaca!
I gaar kom vi til Oaxaca, Solveigs meksikanske hjemby. Det var godt aa komme ut av Mexico City… Vekk fra stoevet, eksosen, stoeyen og ogsaa det litt underlige hostellet vi bodde paa. Eieren hadde ikke gode tider: svineinfluensaen og finanskrisen hadde gjort kraftige innhogg i inntjeningen i det siste, og han hadde ikke sovet ordentlig paa flere maaneder. Hvorvidt han fra foer av var lakonisk-pessimistisk anlagt vites ikke, men hans nedtrykte naervaer gikk oss litt paa nervene etterhvert.
Det meksikanske kongressvalget paa sondag hjalp visst heller ikke paa humoret hans. Dette er hva vi har faatt opplyst av han og Solveigs vertsmamma: PRI (kvikt oversatt “Det institusjonaliserte revolusonaere parti”), som satt ved makten i 71 aar foer aar 2000, da Vicente Fox fra det kristendemokratiske hoyrepartiet PAN (“Nasjonalt aksjonsparti”) ble valgt til president. Han satt i 6 aar, foer Felipe Calderon fra samme parti tok over med loefter om aa faa gjort noe med korrupsjonen og narkotikaen i landet. Det fortelles at han rett og slett gikk for fort fram, og at PRIs tilbakekomst ved dette valget er et resultat av dette… I tillegg har PRI, ifolge var vert i Mexico City, veldig kjekke politikere, hvilket forklarer hvorfor saa stor andel av Mexicos kvinnelige befolkning stemte paa dem (vi mistenker at dette i hoyden er en forklaring blant flere).
Kort fortalt: PRI (sentrum) fram, PAN (hoyre) litt tilbake, PRD (“Det demokratiske, revolusjonaere parti”, venstre) tapte stort.
Altsaa: kongressen, dominert av PRI, kommer til aa motarbeide presidenten Calderon fra PAN. Og motsatt. Resultat: stillstand, i hvertfall i oversiktlig framtid. Neppe bra i et land som sliter med narkotika, vold, finanskrise og svineinfluensa (dette er i alle fall hva vi har blitt fortalt, vaare egne kunnskaper paa feltet er nok noe begrensede)
Saa over til det positive, hehe Oaxaca er en fantastisk by! Aasmund foeler han er med i en film, Solveig har moett igjen vertsfamilien og er veldig veldig fornoyd. Maten er fantastisk, fargene, luktene, alt er bra. Det er masse vakre planter over hele byen, kafeene, butikkene, gaardsrommene, helt nydelig. Vi lover aa legge inn masse bilder meget snart! “From the dusty streets of Mexico City to the colourful plazas of Oaxaca”. Eller noe mindre klisjefylt.
Saa, ikke vaer bekymret! Brudeparet lever og har det godt. Takk for sist og ha det bra, vi skriver mer om litt – naa kaller middagen. Vi siterer guideboken: “It would be an understatement to say that the food in Oaxaca is good – it’s excellent.”
Mexico!
Vi kom altsaa trotte, men glade frem til Mexico kl fem om morgenen. Hostellrommet vaart var imidlertid ikke klar foer kl fire paa ettermiddagen, saa vi ble hoeflig bedt om aa ta oss en tur rundt i Mexico by. Hostelleieren er en meget hyggelig mann, og ga oss en rekke tips og gode raad om hvor vi kunne dra i forhold til vaakenhetsgraden. Resultatet var at vi tok en tur til Chapultepec park, et gigantisk anlegg midt i byen, der det blant annet er et slott paa en hoeyde, som naa inneholder et nasjonalhistorisk museum.
Men foerst spiste vi frokost. Solveig introduserte Aasmund for noen av de lokale smakene: ferskpresset appelsinjuice, cafe con leche, huevos a la mexicana (eggeroere med chili, tomat og loek sammen med bonnestuing) og huevos rancheros (to speilegg paa maistortilla med masse tomatsaus). Nam! En god start paa dagen!
Vi tuslet saa til parken og gikk opp til slottet. Mexikansk historie=spennende. Revolusjoner, intervensjoner, massedrap paa indianere, klassekamp, tap av territorie (bl.a. Texas, California og New Mexico til USA), kamp mot Napoleon, som innsatte den tyske militaere Maximilian I som konge over landet, etc.
Den meksikanske revolusjon 1910-17, mot spanjolene. Mural av Juan O´Gorman
Det var ogsaa mange av de saakalte murales, meksikanske veggmalerier med historiske motiver som saerlig ble malt av venstreorienterte kunstnere i forste halvdel av det tyvende aarhundrede. Veldig flotte.
Solveig spiser is
Vi tuslet deretter rundt i parken og slo ihjel tid. Endte opp i byens dyrepark, hvor det var fullt av dyr og skoleklasser paa tur. Flott anlegg! Aasmund klarte aa lure Solveig til aa spise en is.
Reisen! En thriller!
Takk for sist kjaere venner og familie! Det ble et straalende bryllup, synes vi, og vi har mange gode minner aa prosessere og snakke om her vi endelig er paa plass i Mexico.
Stridens eple (... problemets kjerne? eller noe slikt)
Det ble en dramatisk start paa reisen! Kl. 10:15 onsdag, dagen foer vi skal dra, finner Solveig ut at hennes pass ikke kan brukes til innreise i USA. Der borte tar de etter ) 11. september kun biometriske eller maskinelle pass, ikke de gode gamle haandskrevne. Panikken slaar inn. Men vi faar omsider ringt til politiet, som ber oss kaste oss rundt og komme oss ned til politihuset foer kl. 11. Mor Anne Margrete skulle moete oss, og kom tilfeldigvis ti minutter for tidlig. Naar vi kommer fram til politihuset paa Groenland kl. 10:55 er det kort koe. Vi treffer en vikar som noe noelende lover aa gjoere sitt beste, men spesialbestillinger skal vaere inne foer kl 11 og vaar gaar to minutter over tiden. Puha! En soester av en av Solveigs gamle Soegne-venner jobber paa kontoret ved siden av og sier at hun tror dette skal gaa bra. Vi faar beskjed om aa komme tilbake kl. 14. Med hjertet i halsen forlater vi politihuset.
Dramatikk altsaa! Men det gaar selvfoeligelig bra, og passet kommer samme dag. Takk til det norske byraakratiet!
I mellomtiden har vigselsattest blitt levert i Mortensrud kirke, som Ostmarkskapellet ligger under (for aa vaere pinlig noeyaktig ligger kapellet faktisk under Klemetsrud). Saa er vi altsaa meget snart fullt og helt gift og én juridisk enhet. Hui hvor det gaar.
Saa gikk det en dag foer vi dro. For at dere ikke skal bryte sammen, utelater vi enkelte mindre interessante detaljer fra den perioden.
Flyturene gikk egentlig greit. Ikke meget sovn. I Frankfurt var funksjonaerene sure, ubarberte og hvite, i San Fransisco blide, imoetekommende og i alle regnbuens farger. Men vi generaliserer ikke av denne grunn; personalet paa United Airlines (amerikansk) var ekstremt sloeve og hadde ingen sperringer paa aa staa og baksnakke sine kolleger hoylytt foran passasjerene. Dessuten hadde de hoeyt haar og var alle over 50 aar. Vi satt ved siden av en latvisk dame som ikke kunne engelsk og hjalp henne med aa fylle ut besoekspapirer. Hun skulle besoeke soestra si i San Fransisco. I det hele tatt var det mye papirer som skulle fylles ut selv om man bare skulle innom USA for aa skifte fly. Velvel, nok om det.
Tilslutt kom vi fram kl 5 om morgenen i Mexico City. Det var moerkt og regnpytter i gatene. Solveig hadde glemt at det var regntid. Saa farvel sol og sommer! En liten strek i regningen det der.
Med mange timer uten soevn gaar vi naa ut i Mexicos gater og haaper paa det beste!
Vi gleder oss til aa hoere fra dere og lese kommentarer! Skriv gjerne!
